Norge slutter seg til EUs grensejusteringsmekanisme for karbonprising (CBAM): Hva betyr dette for norske bedrifter?

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet i  oktober 2024 kunngjorde den norske regjeringen at Norge vil slutte seg til EUs grensejusteringsmekanisme for karbonprising (Carbon Border Adjustment Mechanism – CBAM). Dette er et viktig skritt mot å tilpasse Norges klima- og handelspolitikk til EU.

Hva er egentlig CBAM, og hvilken betydning får dette for norske virksomheter?

Hva er CBAM?

CBAM ble introdusert for å håndtere problemet med karbonlekkasje. Dette skjer når selskaper flytter produksjonen til land utenfor EU/EFTA med svakere klimareguleringer for å unngå kostnadene knyttet til utslipp. Gjennom karbonprising under EUs kvotehandelssystem (ETS) møter europeiske produsenter høyere kostnader, noe som kan sette dem i en konkurranseulempe sammenlignet med produsenter i land uten tilsvarende systemer.

For å motvirke dette sørger CBAM for at importerte varer ilegges samme CO2-prising som varer produsert i EU. Fra og med 1. januar 2026 vil produkter som importeres til EU—og snart også til Norge—bære en ekstra kostnad knyttet til karbonutslippene, noe som sikrer rettferdig konkurranse og reduserer risikoen for karbonlekkasje. Denne karbonavgiften gjelder foreløpig spesifikke industrier, med planer om ytterligere utvidelser.

CBAM er, sammen med EUs anti-avskogingsforordning (EUDR), en av nøkkelreguleringene EU bruker for å fremme bærekraft og redusere klimagassutslipp.

Hvilke industrier påvirkes av CBAM?

For øyeblikket er følgende varer inkludert i CBAM:

• Jern og stål
• Sement
• Gjødsel
• Aluminium
• Elektrisitet
• Hydrogen

For bedrifter i disse sektorene betyr dette nye rapporteringsforpliktelser knyttet til utslipp, og potensielt økte kostnader for import fra land uten strenge karbonprissystemer.

Veien videre for norske bedrifter

CBAM representerer både en utfordring og en mulighet. Mekanismen har som mål å redusere globale utslipp ved å ansvarliggjøre produsenter for deres karbonavtrykk, men den introduserer også et nytt lag med kompleksitet for bedrifter som driver med internasjonal handel.

Selv om regjeringen har kunngjort sin intensjon om å bli med i CBAM, er det foreløpig uklart når Norge vil slutte seg til for fullt. Planen er at forberedelser skal starte i 2025 for å legge til rette for implementeringen, men mange detaljer gjenstår.

NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) har uttrykt bekymring over mangelen på en overgangsperiode for norske bedrifter. Siden norske importører ikke deltok i EUs prøveperiode for CBAM, kan de være i en konkurranseulempe når systemet trer i full kraft i 2026. NHO har derfor bedt om en prøveperiode for norske bedrifter før full implementering, da dette er et nytt system med mange krav som bedriftene trenger tid til å tilpasse seg.

Hvordan kan Emma E-Doc hjelpe deg med CBAM-overholdelse?

For norske bedrifter som påvirkes av CBAM-regelverket, anbefaler vi å starte forberedelsene allerede nå. Dette kan innebære å:

• Ansette ny kompetanse
• Styrke ansattes kompteanse
• Gå gjennom verdikjeden / supply chain
• Styrke samarbeidet med leverandører og speditører
• Investere i verktøy som kan forenkle CBAM-rapporteringen

Emma E-Doc gjør det raskt og enkelt å identifisere opprinnelsesland og varenummer, tolldata som er essensielle for CBAM-rapportering:

• Med Emma E-Doc kan du raskt finne deklarasjoner som inneholder bestemte opprinnelsesland og varenummer påvirket av CBAM, noe som gjør det enklere å samle nødvendig data.
• E-Doc tilbyr også justerbare varsler og dashbord for spesifikke varenummer, opprinnelsesland eller andre tolldata relatert til CBAM og andre relevante reguleringer.

Selv om CBAM-regelverket kan virke krevende, kan riktige verktøy gjøre administrasjonen betydelig enklere!

Ved å forberede seg tidlig kan norske bedrifter sikre en smidig overgang til CBAM.